Fremtiden for norsk regnskapsstandard vil ikke handle om enkeltoppdateringer, men om hvordan flere standarder utvikles sammen. SAF-T, kontoplan, e-faktura og rapportering henger tettere sammen enn før, og standardarbeidet må følge samme retning. Denne artikkelen ser på hva som ligger foran oss.

De store driverne

DriverHva den betyr
DigitaliseringNær all bokføring skjer i sky, med automatikk og integrasjoner
AI og maskinlæringNye krav til datakvalitet og dokumentasjon
EU-direktiverViDA, e-fakturadirektiv og bærekraftsrapportering
Konsolidering av systemerFærre, men større leverandører
Krav til transparensBedre sporbarhet ned til transaksjonsnivå

Ingen av disse driverne kan adresseres av én standard alene.

Hva som må utvikles videre

Bedre Standard ser særlig fire områder som krever felles løft:

  • SAF-T 2.0: tydeligere validering, bedre dokumentasjon, redusert tolkningsrom
  • NS 4102: konsistent bruk og bedre veiledning, ikke bare flere kontoer
  • MVA-koder: standardisert tverrleverandørliste
  • E-faktura: fortsatt tilpasning til Peppol BIS og europeiske krav

Se SAF-T 2.0 og NS 4102:2023 for status i dag.

Forvaltning som flaskehals

Mange standarder lider ikke av dårlig innhold, men av svak forvaltning. Versjonering tar tid, høringer er korte, og dokumentasjonen blir aldri oppdatert i takt med endringene. For å lykkes må forvaltningen:

  1. ha forutsigbare versjonssykluser
  2. publisere både regler og veiledning samtidig
  3. åpne for innspill fra både regnskapsmiljø og leverandører
  4. levere testdata og referanseimplementasjoner

Internasjonal innflytelse

Norge er ikke en isolert standardarena. EU presser på med direktiver om e-faktura og bærekraftsrapportering. OECD viderefører SAF-T som global referanse. IFRS påvirker konsernrapportering. Standardiseringen i Norge må:

  • speile det internasjonale uten å miste lokal relevans
  • holde dokumentasjon på engelsk der det skaper verdi
  • delta aktivt i internasjonale arbeidsgrupper
  • bruke felles begreper når det er mulig

Hva systemleverandører bør forvente

  • raskere tilpasning til oppdaterte standarder
  • mer detaljert validering bygd inn i systemet
  • behov for å levere testdata sammen med funksjonalitet
  • økt forventning om dokumentasjon og åpenhet om mapping

Hva regnskapsmiljøet bør forvente

  • mer struktur og mindre skjønn på vanlige områder
  • høyere krav til sporbarhet i bokføringen
  • bedre kontrollverktøy fra Skatteetaten og revisor
  • mer felles språk på tvers av systemer

Bedre Standards rolle

Som ideell standardorganisasjon er Bedre Standard ikke bundet av kommersielle interesser. Det gjør at vi kan løfte tema som ofte blir liggende:

  • felles MVA-kodeliste
  • praktisk dokumentasjon
  • testdata og referanseimplementasjoner
  • åpne diskusjoner om svakheter i standardene

Vi samarbeider også med reai.no og aiak.no der det gir verdi for fagfeltet, men arbeidet er bredt forankret.

Videre lesing

Vil dere bidra til neste generasjon norsk regnskapsstandard? Se våre prioriterte standarder og samarbeidsmuligheter .