Bedre StandardSend faginnspill

Skille mellom betaler, kunde og betalingsformidler

Navnet på bankposten avgjør ikke alene hvem som er kunde eller eier av kravet.

I denne veiledningen

Den som sender pengene, kan være en annen enn kunden på fakturaen. En betalingsformidler kan også stå som avsender for mange kunders betalinger. Betaler, kunde og formidler er ulike roller som bør lagres separat.

Begynn med dokumentet som etablerer kravet og referansene som kobler betalingen til det. Et navn på kontoutskriften kan være nyttig støtte, men skal ikke alene bestemme juridisk motpart.

Tre roller i samme oppgjør

Dette syntetiske eksemplet gjelder en faktura på 6 000 NOK og en oppgjørsrapport uten gebyr.

RolleLokal identitetHva rollen forklarer
Kunde på fakturaKUNDE-41Hvem kravet gjelder
Faktisk betalerBETALER-9Hvem som sendte betalingsmidlene
BetalingsformidlerFORM-2Hvem som samler og utbetaler oppgjøret
BankpostFORM-2, +6 000Kontantstrøm fra formidleren

Hvis bankavsenderen opprettes som ny kunde, kan det opprinnelige kravet stå åpent selv om oppgjøret er mottatt. Hvis alle innbetalinger fra formidleren matches til samme kunde, blir reskontroen misvisende.

Bruk dokumentert kobling

Finn KID, betalingsreferanse eller oppgjørsdetalj som identifiserer original betaling og kunde. Når en tredjepart betaler på vegne av kunden, bør grunnlaget vise at betalingen faktisk gjelder det aktuelle kravet. Bevar betaleropplysningen selv om kravet matches til en annen part.

Test to kunder med like beløp og samme formidler. Da avdekkes en matching som bare bruker avsendernavn og sum. Test også en betaling som dekker flere fakturaer, slik at fordelingen krever mer enn ett treff.

  • Hold kundenøkkel og betaleridentitet i separate felter.
  • Bevar formidlerkonto og oppgjørs-ID.
  • Sammenlign betalingsreferansen med fakturagrunnlaget.
  • Dokumenter manuelt godkjent tredjepartsbetaling.
  • Avklar ukjent innbetaling uten å opprette et nytt krav.

Identitet kan ikke utledes fra navn alene

Navn kan være forkortet, endret eller representere et handelsnavn. Organisasjonsnummer eller annen bekreftet identitet gir et bedre grunnlag når juridisk part skal fastslås. En formidlerrolle må også vurderes etter avtalen, ikke bare bankteksten.

Peppol skiller mellom fakturapartene og betalingsopplysninger. Dette viser hvorfor samme navn ikke skal fylle alle roller i en lokal integrasjon. Bankprofilen avgjør samtidig hvilke motpartsopplysninger som faktisk leveres.

Denne kontrollen løser matching og sporbarhet. Den avgjør ikke alene rettslig skyldnerbytte eller hvordan en tredjepartsavtale skal behandles.

Les stabil kundenøkkel og nettooppgjør.

Prøv dessuten en betaling fra kundens konsernselskap med bekreftet betalingsreferanse. Kundenøkkelen skal følge dokumentets part, mens betaleropplysningen bevares separat. Hvis systemet alltid endrer kunden til bankavsenderen, vil denne testen avdekke at økonomisk matching og partsidentitet er koblet sammen på feil grunnlag.

Kilde