Internprising er avklart: hvilke transaksjoner skal likevel oppgis?

Internprisingsavtalene er godkjent, men økonomiteamet har ikke vurdert hvilke opplysninger som skal leveres om kontrollerte transaksjoner. Det kan være en egen oppgave selv om priser og vilkår er faglig avklart. Opplysningsmelding og full internprisingsdokumentasjon har forskjellige avgrensninger.

En oversikt som bare har status dokumentasjon ikke påkrevd kan derfor skjule en plikt til å gi opplysninger. Rapportgrunnlaget trenger minst to kontrollspørsmål.

Start med partene og hvilke forhold som inngår

Skatteforvaltningsloven § 8-11 beskriver de to pliktene og nærståendeforholdene. Blant annet inngår relevante direkte og indirekte eier- og kontrollforhold. En etikett som konserninternt i hovedboken er ikke alene en full oversikt over lovens omfang.

Finn faktisk eierkjede, berørte juridiske enheter, transaksjoner og mellomværender. Ta med garantier i relevant mellomværendegrunnlag. Et mellomværende er ikke nødvendigvis en vanlig åpen faktura, og en intern overføring kan ha betydning selv om den ikke ser ut som ordinært salg.

Avgrens også hvilket selskap og hvilken periode rapporten gjelder. En samlet konsolidert rapport kan ha eliminert forhold som må undersøkes i en konkret selskapsoppgave.

To beløpstester, ikke bare salgsbeløpet

Gjeldende skatteforvaltningsforskrift § 8-11-1 beskriver fritak når kontrollerte transaksjoner samlet er under 10 millioner kroner og relevante mellomværender ved periodens slutt er under 25 millioner. Begge kravene må være oppfylt i denne fritaksgrenen.

Skatteetatens forklaring av melding og dokumentasjon viser forskjellen mellom tersklene og dokumentasjonsunntaket. Den siden er rettet mot utenlandske selskaper; den konkrete norske pliktvurderingen må også bygge på lov og forskrift som er lenket over.

En terskelkontroll må derfor ikke avsluttes med at årets kontrollerte transaksjoner er under 10 millioner. Mellomværendetesten kan likevel gi et annet resultat.

Syntetisk tilfelle med lavere transaksjoner og høyere saldoer

Anta at selskapet har 9 millioner kroner i dokumentert omfang av kontrollerte transaksjoner og 26 millioner i relevante fordringer, gjeld og garantier ved periodens slutt. Tallene er oppdiktede, og det konkrete lovomfanget er forutsatt avklart.

Tabellen fastslår ikke alle mulige forhold for selskapet. Den viser hvorfor to separate tester må dokumenteres. Garantier eller gjeld skal ikke forsvinne bare fordi kontrolløren tok ut en rapport med kundefordringer alene.

En nettosum kan også skjule omfang. Hvis regnearket utligner ulike poster før kontrollen, må man undersøke om utvalget fortsatt svarer på den aktuelle regelens beløpsgrunnlag. Rapportdefinisjonen må gjøre dette synlig fremfor å la en vilkårlig nettokolonne velge utfallet.

Dokumentasjonsunntaket er en annen vurdering

Lovens størrelsebaserte unntak fra full dokumentasjon bygger på færre enn 250 ansatte sammen med nærstående og enten salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner eller balansesum som ikke overstiger 350 millioner. Vilkårene skal ikke byttes om til bare én løs ansattgrense.

Loven har også særskilte begrensninger, blant annet for enkelte forhold med stater hvor Norge ikke kan kreve relevante opplysninger, og for petroleumsskattepliktige. Guiden er derfor ingen universell dispensasjon for alle mindre selskaper.

Et foretak kan etter konkret vurdering ha unntak fra den fulle dokumentasjonen samtidig som meldingsspørsmålet må følges opp. Dette er grunnen til at arbeidslisten trenger egne statuser: melding vurdert og dokumentasjon vurdert, med premisser for hver.

Bevar opplysninger uten å erstatte prisvurderingen

Motpartsoversikten hjelper med å hente riktige enheter og poster. Den bekrefter ikke at prisene er på armlengdes vilkår. En terskel under en beløpsgrense er heller ikke en generell bekreftelse på internprisingen.

Angi hvem som vedlikeholder eierkjeden, hvem som kontrollerer transaksjons- og saldogrunnlag og hvem som avgjør aktuell plikt i en ansvarsmatrise. Bevar konkrete årsopplysninger, ikke bare fjorårets avkryssing.

Den ferdige kontrollen forklarer hvorfor selskapet inngår eller ikke inngår i hver vurdert gren. Avtaler om internprising, et korrekt saldoresultat og et eventuelt dokumentasjonsunntak svarer på forskjellige spørsmål. Når disse holdes atskilt, kan neste medarbeider følge opp meldingen uten å gjette fra ett generelt ferdigmerke.