Når SAF-T-versjonen og XML-navnerommet ikke stemmer
Versjonsteksten og filens strukturelle identitet må vurderes sammen. Å endre én tekstverdi oppgraderer ikke en fil.
XML-navnerommet identifiserer hvilken struktur elementene tilhører. AuditFileVersion oppgir formatversjonen i filen. Det valgte XSD-skjemaet definerer strukturkontrollen. Alle tre må passe med den faktiske utgaven dere skal behandle.
Et vanlig feilbilde er at en eksportør endrer versjonsteksten, men fortsatt lager strukturen fra en tidligere utgave. En mottaker som velger leser bare fra teksten, kan da lese feil felt eller avvise filen på et uklart sted.
Feilsøk uten å gjette navnerom
| Kontroll | Hva undersøkes? | Forsvarlig handling |
|---|---|---|
| Rot og navnerom | Filens strukturelle identitet | Sammenlign med offisielt XSD |
| AuditFileVersion | Oppgitt utgave | Kontroller dokumentert versjonsverdi |
| XSD | Skjemaet validatoren faktisk bruker | Bevar filutgave og kilde |
| Feltstruktur | Elementer og rekkefølge | Be om rettet eksport ved avvik |
Ikke skriv inn et navnerom fra hukommelsen eller fra en annen filtype. Last ned skjemaet for den aktuelle SAF-T-utgaven og les dets definerte navnerom og elementstruktur.
Skill lesefeil fra formatfeil
En egen leser kan mislykkes fordi den søker etter AccountID uten å håndtere navnerom. Det betyr ikke nødvendigvis at kildens XML er ugyldig. Prøv filen med en egnet XSD-validator og undersøk leserens navneromshåndtering separat.
Omvendt kan en tolerant leser hente noen saldoer fra en ugyldig fil. Et delvis leseresultat er ikke bevis på formatriktighet. Undersøk hva leseren ignorerte, og om kontrollsummer og referanser fortsatt kan forklares.
Bevar originalfilen. Hvis dere lager en diagnostisk kopi for å undersøke problemet, merk den som en kopi og registrer hva som ble endret. Den skal ikke erstatte avsenderens original eller brukes som kontrollgrunnlag uten dokumentert korrigering.
Konklusjonen bør oppgi filversjon, navnerom, brukt XSD og resultat. Da kan eksportleverandøren rette årsaken i produksjonen fremfor at mottakeren manuelt reparerer hver fil.
En validator kan bruke en lokalt mellomlagret skjemautgave uten at operatøren merker det. Bevar derfor ikke bare en nettadresse, men identiteten til skjemaet som faktisk ble brukt. Ved en ny kontroll skal resultatet kunne knyttes til samme skjemainnhold eller en tydelig dokumentert oppgradering.
Godkjenn feilsøkingen når dere kan skille feil i filstruktur fra feil i skjema- eller leservalg. Et syntetisk testpar med likt økonomisk innhold og forskjellige oppgitte utgaver kan vise denne forskjellen. Ikke anta at navnerommet alltid endres mellom formatutgaver; sammenlign den faktiske deklarasjonen i hvert offisielle skjema med filens struktur.