Begrepsramme for økonomidata
Grunnbegreper og avgrensninger som gir mer presis dialog om strukturert økonomidata.
Denne begrepsrammen gir et felles utgangspunkt for å beskrive strukturert økonomidata. Den er et arbeidsdokument, ikke en vedtatt standard. Formålet er å gjøre krav, dokumentasjon og faglige innspill mer presise.
Slik brukes rammen
Begrepene kan brukes når man:
- beskriver et dataformat eller en eksport
- skriver krav til informasjonsutveksling
- dokumenterer felter og valideringsregler
- analyserer hvorfor to systemer tolker samme data ulikt
- skriver et faglig problemnotat
En lokal eller autoritativ definisjon går foran denne rammen når den er bindende for det aktuelle bruksområdet.
Grunnbegreper
| Begrep | Arbeidsdefinisjon | Viktig avgrensning |
|---|---|---|
| Økonomidata | Data som beskriver økonomiske hendelser, stillinger, klassifiseringer eller rapporteringsgrunnlag | Omfatter ikke bare bokførte beløp |
| Datastruktur | Måten dataelementer, relasjoner og regler er organisert på | Er ikke det samme som filformat |
| Dataelement | En navngitt opplysning med definert betydning og tillatt representasjon | Kan forekomme én eller flere ganger |
| Verdi | Det konkrete innholdet som er registrert for et dataelement | Må vurderes sammen med datatype, enhet og kontekst |
| Identifikator | En verdi som skiller en forekomst fra andre innenfor et definert område | Er ikke nødvendigvis global eller varig |
| Kodeverk | Et forvaltet sett koder med tilhørende betydning | En kode uten versjon eller kilde kan være tvetydig |
| Valideringsregel | En maskinell eller manuell regel som avgjør om data oppfyller et uttrykt krav | Bestått validering beviser ikke at data er sanne |
| Datakvalitet | I hvilken grad data er egnet for et angitt formål | Kan ikke vurderes uten å kjenne formålet |
| Metadata | Opplysninger som beskriver dataenes betydning, struktur, opprinnelse eller forvaltning | Er selv data og trenger tydelige definisjoner |
| Versjon | En identifisert utgave av en struktur, regel eller dokumentasjon | Dato alene er ikke alltid tilstrekkelig versjonsidentifikasjon |
Fire skiller som forebygger misforståelser
Struktur og format
En struktur beskriver hvilke deler data består av og hvordan de henger sammen. Et format beskriver hvordan de representeres eller overføres. Samme struktur kan uttrykkes i flere formater, og samme format kan bære ulike strukturer.
Obligatorisk og betinget
Et obligatorisk dataelement skal alltid finnes innenfor et bestemt omfang. Et betinget element skal finnes når en uttrykt betingelse er oppfylt. Dokumentasjonen må angi både omfanget og betingelsen.
Syntaktisk og faglig gyldighet
Syntaktisk gyldighet betyr at data følger tekniske regler. Faglig gyldighet betyr at innholdet også gir mening i den aktuelle sammenhengen. Et riktig datofelt kan for eksempel fortsatt inneholde feil hendelsesdato.
Manglende verdi og nullverdi
Et manglende dataelement, en tom verdi og en eksplisitt nullverdi kan ha ulik betydning. Dokumentasjonen må si om forskjellen er tilsiktet og hvordan mottakeren skal tolke den.
Minstekrav til en begrepsdefinisjon
En definisjon bør beskrive:
- begrepets navn
- presis betydning
- hvilket faglig og teknisk omfang det gjelder i
- hva som faller utenfor
- nærliggende begreper som må skilles fra
- minst ett representativt eksempel
- ansvarlig kilde og versjon
Eksempel
Begrepet «transaksjonsdato» er utilstrekkelig dersom dokumentasjonen ikke sier om det betyr hendelsesdato, bokføringsdato, dokumentdato eller en annen dato. En presis definisjon må angi hvilken hendelse datoen knyttes til, tidssone ved behov, tillatt format og hvordan korreksjoner håndteres.
Kilder og videre arbeid
Rammen bygger på alminnelige prinsipper for informasjonsforvaltning og terminologiarbeid. Begrepskatalogen i Felles datakatalog viser hvordan offentlige begreper kan publiseres med definisjon, kilde og bruksopplysninger. Digitaliseringsdirektoratets veileder for informasjonsforvaltning gir bredere offentlig kontekst.
Forslag til nye begreper eller tydeligere avgrensninger kan sendes som faglig innspill .